GSK benytter informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av dette nettstedet. Du kan blokkere bruken av informasjonskapsler, men vær oppmerksom på at noen av dem er nødvendige for at nettstedet skal fungere tilfredsstillende. Ved å trykke «Godta» nedenfor, bekrefter du at har lest og akseptert vår informasjonskapselerklæring. Godta

www.vaksine.no

Vanlige spørsmål

Hvordan virker vaksiner?

Vi utsettes hele tiden for store mengder fremmede mikrober (virus og bakterier). De fleste er ufarlige men enkelte kan forårsake sykdom.

Vaksiner har som mål å gi beskyttelse mot sykdom gjennom en komplisert prosess som innebærer at kroppens eget immunsystem aktiveres.

Vaksiner inneholder en liten mengde av bakterie eller virus som forårsaker en gitt sykdom. Bakterien eller viruset har blitt svekket eller drept for å hindre at du faktisk blir syk. Kroppen din gjenkjenner imidlertid strukturen av bakterien eller viruset og aktiverer sine egne forsvarsmekanismer. De hvite blodcellene (B- og T-celler) spiller en viktig rolle når kroppen din utvikler beskyttelse. Vaksinasjonen aktiverer ikke bare disse cellene, men danner også antistoffer.

Immunsystemet kjennetegnes av sin evne til å «huske». Antistoffene som dannes på grunn av vaksinen, forblir i blodomløpet, og hvis smittestoffet dukker opp på nytt, er de klare til innsats. Takket være de såkalte minnecellene varer immuniteten vanligvis i årevis eller til og med resten av livet.

Vaksinasjoner er også viktige på befolkningsnivå: Jo høyere andel av befolkningen som er vaksinert, desto vanskeligere er det for et patogen (sykdomsfremkallende bakterier eller virus) å bli overført fra én person til en annen. Når risikoen for infeksjon reduseres, forbedres også helsetilstanden til mennesker som ikke har blitt vaksinert. Dette fenomenet, som kalles flokkimmunitet, reduserer faren for at infeksjonssykdommer bryter ut i epidemier. Flokkimmunitet krever en vaksinasjonsdekning på minst 80 til 95 %, avhengig av sykdommen.

Hva inneholder vaksiner?

Vaksiner inneholder aktive virkestoffer, også kalt antigener, som hjelper kroppens naturlige forsvarssystem å kjenne igjen og beskytte seg mot sykdommer. I tillegg inneholder vaksiner hjelpestoffer som sikrer stabilitet og riktig sammensetning, forbedrer immunresponsen og forlenger holdbarheten av vaksinen.

Antigener: En vaksine kan inneholde ett eller flere forskjellige antigener som forårsaker en immunrespons i kroppen. Antigener som kan forårsake en immunrespons, kalles immunogener.

Det finnes forskjellige typer antigener: Vaksinene mot tuberkulose (BCG-vaksinen), meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen), vannkopper, gulfeber og rotavirus inneholder levende, men svekkede bakterier eller virus som forårsaker en asymptomatisk infeksjon eller en infeksjon som har svært milde symptomer sammenlignet med dem som forårsakes av virusene eller bakteriene som er i sirkulasjon i naturen. Vaksiner med levende, svekkede patogener er virkningsfulle og gir immunitet etter én til tre doser.

Inaktiverte vaksiner lærer opp immunsystemet til å beskytte kroppen ved hjelp av hele eller deler av drepte patogener. Vaksiner mot for eksempel polio, skogflåttencefalitt, hepatitt A og B, pneumokokksykdommer, stivkrampe og difteri er alle inaktiverte. 

For å oppnå langvarig immunitet følges de grunnleggende vaksinene vanligvis opp med påfyllingsdoser.

Hjelpestoffer: Hjelpestoffene omfatter væske (sterilt vann, saltløsning eller væsker som inneholder protein), konserveringsmidler og stabilisatorer (for eksempel albumin, fenoler og glysin) samt adjuvanser eller forsterkere som bidrar til å forbedre vaksinens virking. Vaksiner kan også inneholde ørsmå mengder av stoffer fra fremstillingsprosessen, for eksempel protein fra hønseegg. Vaksiner inneholder så små mengder konserveringsmidler (for eksempel formaldehyd eller en fenolforbindelse) at kroppen vår faktisk får tilført mer av de samme stoffene via luft, mat, drikke eller til og med gjennom morsmelk.1

Hvordan vurderes behovet for vaksinasjon?

I henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger bør alle, uavhengig om du skal ut og reise eller ikke, være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Grunnvaksinasjon mot disse sykdommene gis i barnevaksinasjonsprogrammet. Voksne som er grunnvaksinert bør ta en påfyllingsdose hvert 10. år. I tillegg bør alle som ikke tidligere er vaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder eller har hatt sykdommene vaksinere seg uavhengig av reisemål.

I tillegg anbefales pneumokokkvaksine (hvert tiende år) og influensavaksine (hvert år) til alle personer over 65 år samt til definerte risikogrupper.

Hvis man har planer om å reise utenlands, bør man ta kontakt med lege eller en reisevaksinasjonsklinikk for å få reisemedisinsk rådgivning. Da vil du få utarbeidet en detaljert vaksinasjonsplan basert på din vaksinehistorikk, ditt reisemål og dine eventuelle fremtidige reiser.

En reisemedisinsk rådgivning inkluderer en vurdering av følgende elementer:

  • reisemålet
  • reisens varighet
  • hvor ofte du reiser
  • helsefarene som er involvert
  • risikofaktorer
  • tiden på året
  • utbredelsen av sykdommer   
  • tilpasning av reiseapotek
  • vaksinasjonsbehov

Når man tar avgjørelser angående vaksiner, er det også verdt å tenke på fremtidige reiser. Dagens barn og unge vil sannsynligvis reise mye mer i løpet av livet enn tidligere generasjoner, noe som betyr at vaksinene man tar, kan anses som en investering for fremtiden.

Hvor lenge varer immuniteten?

Avhengig av vaksinen kan beskyttelsen vare i alt fra et par år til hele livet. Av de grunnleggende vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogrammet bør man få en påfyllingsdose av vaksinene mot stivkrampe, difteri, kikhoste og poliomyelitt hvert tiende år. To doser av MMR-vaksinen gir for de fleste en langvarig beskyttelse. Vaksiner mot hepatitt A og B antas å gi langvarig, sannsynligvis livslang immunitet.

Omtrent 10 % av de vaksinerte utvikler ikke tilstrekkelig immunitet mot hepatitt B ved første forsøk. Man kan teste immuniteten ved å måle nivået av antistoffer seks til åtte uker etter den siste vaksinedosen. Hvis det første vaksinasjonsskjemaet ikke gir tilstrekkelig beskyttelse og stadig utsettelse for smittefare er sannsynlig, gjentas vanligvis skjemaet.

Ifølge Verdens helseorganisasjons erklæring fra juli 2016 er et sertifikat for vaksinasjon mot gulfeber nå gyldig hele livet.

Vil du vite mer, kan du se den vaksinespesifikk informasjonen

Hva skjer hvis man ikke fullfører et vaksinasjonsskjema?

Et ufullstendig vaksinasjonsskjema betyr at beskyttelsen er mindre effektiv eller varer kortere enn hvis man hadde fått alle dosene til riktig tid. Det er derfor viktig å ta kontakt med lege/vaksinatør for å fullføre vaksinasjonsskjemaet selv om det har gått lang tid siden forrige dose.

Hvilke bivirkninger har vaksiner?

Myndighetene krever at vaksineprodusentene må gjennomføre omfattende effekt- og sikkerhetsstudier før en vaksine godkjennes for bruk. Disse studiene sikrer at de som vaksineres, får best mulig beskyttelse med færrest mulig bivirkninger. Siden vaksiner gis til friske personer, og mange vaksiner tilbys alle barn, aksepteres mindre bivirkninger i forbindelse med vaksiner enn i forbindelse med andre legemidler.

Alle vaksiner kan imidlertid ha potensielle bivirkninger, akkurat som alle andre legemidler. Disse er sjeldne, og i de fleste tilfeller er symptomene milde og kortvarige. Det er ofte vanskelig å si om symptomet faktisk er relatert til vaksinen. Når så mange mennesker er involvert, vil det statistisk sett alltid være noen som blir syke rett etter å ha fått en vaksine. Dette trenger imidlertid ikke å være på grunn av vaksinen. Årsakssammenhengen, eller mangelen på en slik sammenheng, studeres ved å sammenligne den mistenkte bivirkningen med forekomsten i den generelle befolkningen.

De vanligste bivirkningene er lokale reaksjoner på injeksjonsstedet samt diverse generelle symptomer som feber, ubehag og muskelsmerter. Vaksinens pakningsvedlegg inneholder en beskrivelse av de potensielle bivirkningene som kan forekomme ved bruk av vaksinen, og hvor ofte disse symptomene oppstår.

Folkehelseinstituttet har et system for rapportering av bivirkninger av vaksiner, og dette kan alle bruke til å rapportere identifiserte eller mistenkte bivirkninger i forbindelse med vaksinasjon. De innsamlede opplysningene brukes til å overvåke fordelene og ulempene med vaksinene. De potensielle bivirkningene som har blitt påvist i Norge, rapporteres deretter til European Medicine Agency (EMA), som samler inn opplysninger fra alle land. Legemiddelselskaper er pålagt å rapportere alle potensielle bivirkninger av medisiner og vaksiner som de får kjennskap til.

Uønskede medisinske hendelser etter vaksinasjon med en av GSKs vaksiner kan meldes ved å ta kontakt på telefon: 22 70 20 00

 

 

Referanser:

  1. http://www.cdc.gov/vaccines/vac-gen/additives.htm 
    http://wwwnc.cdc.gov/travel/page/yellowbook-home-2014/
    http://www.who.int/wer/2009/wer8440.pdf?ua=1
    http://www.who.int/ith/updates/20160727/en/ 

    http://www.who.int/immunization/policy/Immunization_routine_table3.pdf