GSK benytter informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av dette nettstedet. Du kan blokkere bruken av informasjonskapsler, men vær oppmerksom på at noen av dem er nødvendige for at nettstedet skal fungere tilfredsstillende. Ved å trykke «Godta» nedenfor, bekrefter du at har lest og akseptert vår informasjonskapselerklæring. Godta

www.vaksine.no

Myter om vaksiner

Av og til hører man folk sette spørsmålstegn ved viktigheten av vaksinasjon fordi mange av sykdommene som forebygges med vaksine er svært sjeldne eller ikke-eksisterende i Norge. Folk har mistet frykten for sykdommene eller komplikasjonene av dem fordi mange ikke har opplevd dem på nært hold.

Det at disse sykdommene er sjeldne i Norge, skyldes blant annet god vaksinasjonsdekning. Lavere vaksinasjonsdekning ville ført til flere sykdomstilfeller, og dette er grunnen til at vaksinasjon er så viktig. Høy vaksinasjonsdekning beskytter også de mest sårbare, for eksempel nyfødte, kronisk syke, eldre og gravide kvinner, som ikke alltid kan vaksineres. I for eksempel Tyskland og Storbritannia har det nylig vært flere utbrudd av meslinger på grunn av at økt vaksineskepsis har resultert i for lav vaksinasjonsdekning i befolkningen. Under ser du en liste over de vanligste misoppfatningene om vaksiner.

Myte: God hygiene og tilfredsstillende ernæring er nok til å forebygge sykdommer.

 

Meslinger er et godt eksempel på hvor godt vaksiner virker: Hvis ingen ble vaksinert, ville alle blitt syke. Bedre hygiene og ernæring bidrar til å bekjempe noen infeksjonssykdommer, men det er takket være vaksiner at enkelte sykdommer ikke lenger finnes i Norge. I enkelte tilfeller kan god hygiene forebygge spredning av visse sykdommer (for eksempel diaré), mens i andre tilfeller har hygiene- og ernæringsnivået lite å si (for eksempel kikhoste).

Myte: De fleste av de som blir syke har blitt vaksinert, så vaksiner virker ikke.

De aller fleste mennesker blir ikke smittet fordi de er beskyttet av vaksiner. Men blant de vaksinerte finnes det alltid noen som til tross for vaksinasjonen ikke blir immune. Ingen vaksine kan garantere 100 % beskyttelse. Under en epidemi er det først de ikke-vaksinerte som blir syke, etterfulgt av dem med ufullstendig immunitet.

Myte: Vaksiner forårsaker kroniske sykdommer (for eksempel diabetes, autisme, multippel sklerose eller allergier) eller til og med dødsfall.

Denne påstanden støttes overhodet ikke av vitenskapelig kunnskap og omfattende undersøkelser. Fra tid til annen fremsettes det imidlertid påstander om sammenhengen mellom vaksiner og alvorlige kroniske sykdommer. Ofte gjelder dette sykdommer med underliggende mekanismer vi ennå ikke forstår fullt og helt. Folk begynner å se etter fellesnevnere blant de smittede og skylder på vaksiner fordi dette er noe nesten alle har felles, eller fordi det finnes en forbindelse i tid til den aktuelle sykdommen. Det har for eksempel blitt påstått at MMR-vaksinen forårsaker autisme. Grunnen til denne bekymringen er Wakefield-rapporten fra 1998, én enkelt undersøkelse som hevdet at det fantes en sammenheng mellom vaksinen mot meslinger og autisme. Denne rapporten ble imidlertid trukket tilbake på grunn av villedende informasjon i 2010. Det er verdt å huske på at i mange land gis den første MMR-dosen når barnet er mellom 12 og 18 måneder gammelt, noe som tilfeldigvis er den samme alderen da de første symptomene på autisme kan oppstå – uansett om barnet er vaksinert eller ikke. Denne falske påstanden har resultert i mange unødvendige epidemier av meslinger og røde hunder de siste årene fordi folk har nektet å ta MMR-vaksinen,

 

En nylig publisert stor undersøkelse som har involvert mer enn 1,2 millioner barn, understreker at det ikke finnes noen sammenheng mellom MMR-vaksinen og utvikling av autisme eller autismespekterforstyrrelser.1

Myte: Sykdommer som kan forebygges med vaksine, er sjeldne, og vaksiner er derfor unødvendige.

Sykdommer som kan forebygges med vaksine er sjeldne nettopp på grunn av vaksiner, og de vil forbli sjeldne så lenge vaksinasjonsdekningen holdes på et tilstrekkelig høyt nivå. I Norge er dekningsgraden fortsatt god, men hvis dette endrer seg, vil sykdommene kunne komme tilbake. I Europa finnes det land der vaksinasjonsdekningen ikke er høy nok, noe som fører til utbrudd og øker risikoen også for reisende.

Myte: Vaksiner inneholder farlige mengder av giftige stoffer.

Vaksiner inneholder svært små mengder av hjelpestoffer (for eksempel aluminium og formaldehyd), som sikrer stabil sammensetning av vaksinen, forbedrer immunreaksjonen på vaksinen og forlenger holdbarheten. Mengdene er imidlertid så små at alle mennesker utsettes for mye større mengder gjennom daglig inntak av mat og drikke. Enkelte komponenter eller hjelpestoffer kan i midlertid forårsake allergiske reaksjoner hos de vaksinerte.

Myte: Å bli smittet av sykdommen eller prøve alternative behandlinger er tryggere og virker bedre enn vaksinen.

Vaksiner etterligner naturen og oppnår derfor immunitet med færrest mulig symptomer og komplikasjoner. Meslinger er for eksempel ikke en ufarlig barnesykdom, den kan føre til alvorlige komplikasjoner, inkludert hjernebetennelse (encefalitt), eller død. Vaksinen mot meslinger kan på den annen side ikke forårsake dødsfall fordi viruset som brukes i vaksinen er svekket. Blir man smittet av meslinger, er sjansen for å få encefalitt 400 ganger større enn ved vaksinasjon.

Vaksiner videreutvikles hele tiden for at de skal bli enda tryggere å bruke. Immunitet mot for eksempel kikhoste oppnås nå med en vaksine som gir god effekt, samtidig som at den forårsaker færre bivirkninger enn før. Det finnes ikke vitenskapelige bevis for at alternative behandlinger kan bekjempe sykdommer som kan forebygges med vaksine.

Myte: Kombinasjonsvaksiner overbelaster immunsystemet til spedbarn.

Vaksiner overbelaster ikke immunsystemet. Immunsystemet til et friskt spedbarn slår tilbake millioner av bakterier eller virus hver eneste dag. Antigener er biter av bakterier eller virus som aktiverer kroppens immunsystem.

Antigenene i vaksiner er svekkede eller døde, slik at de ikke kan forårsake alvorlig sykdom. Selv om spedbarn får flere vaksiner på samme dag, inneholder vaksinene bare en ørliten del av de naturlige antigenene som de utsettes for hver eneste dag. Vaksiner sørger for at barnet ditt utvikler de antistoffene som trengs for å bekjempe de alvorlige sykdommene som barnet vaksineres mot.



 

Referanser:

http://www.who.int/features/qa/84/en/
http://wwwnc.cdc.gov/travel/page/yellowbook-home-2014/
http://www.cdc.gov/vaccines/parents/parent-questions.html