Vanlige spørsmål

Vaksiner stimulerer immunsystemet vårt til å utvikle beskyttelse mot sykdomsfremkallende organismer (virus eller bakterier) på samme måte som om du hadde hatt selve sykdommen. Vaksiner inneholder døde eller svekkede virus eller bakterier, eller komponenter av disse.

De fleste vaksiner som finnes i dag, gis som en injeksjon i muskelen eller under huden. Det finnes imidlertid enkelte vaksiner som gis oralt (som dråper i munnen) eller som nesespray.

Synet av nålen og tanken på sprøytestikket kan gjøre barn ubekvemme og til og med få dem til å føle fysisk smerte. Selve smerten skyldes at smertenervene i huden aktiveres. Hvor vondt det gjør, avhenger av hvor nær nerven nålen treffer.

Av og til kjenner ikke barnet noe i det hele tatt. Når vaksinen (væsken) i sprøyten sprøytes inn i kroppsvevet, utvides vevet, noe som barnet kan synes gjør vondt. I tillegg kan immunresponsen som forårsakes av vaksinen, føre til at huden blir rød og øm. Hvis barnet er svært engstelig, kan du diskutere dette med personen som gir vaksinen. Det finnes flere teknikker for å håndtere sprøyteskrekk.

Bestill time god tid i forveien.

Ta med deg vaksinasjonskortet og/eller andre relevante dokumenter med informasjon om hvilke vaksiner barnet allerede har fått, og eventuelle andre faktorer, for eksempel allergier, man må ta hensyn til.

Hvis barnets helsetilstand har endret seg, forteller du dette når du bestiller time. Dette kan av og til være relevant.

Vaksinasjon anbefales ikke ved akutt infeksjon med feber fordi infeksjonen kan redusere dannelsen av antistoffer. Hvis barnet har en mild infeksjon, for eksempel en forkjølelse, er det vanligvis ingen grunn til å utsette vaksinasjonen.

Alle vaksiner som inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet er et tilbud som gis til alle barn for å beskytte mot sykdommene det vaksineres mot. Ingen av vaksinene er påbudt i Norge.

Av og til kan det være at vaksinasjonsplanen ikke følges til punkt og prikke. De vanligste grunnene til dette er akutte infeksjoner og at man flytter til utlandet. Er det nødvendig å fremskynde planen, for eksempel fordi man skal flytte utenlands, kan man i enkelte tilfeller starte vaksineringen tidligere og forkorte intervallene.

Hvis planen avbrytes og vaksinasjonsintervallet forlenges, gjenopptas programmet der det slapp, fordi kroppen husker vaksinene den har fått.

Dersom det av ulike grunner er behov for tilpasning av vaksinasjonen anbefales det å ta dette opp med helsesøster/lege.

Vaksinasjonen må kanskje utsettes ved akutt infeksjon med feber fordi infeksjonen hindrer dannelsen av antistoffer. Den anbefalte vaksinen kan gis selv om barnet har en mild luftveisinfeksjon eller en magesykdom. Kontakt fastlegen eller helsestasjon for å få mer informasjon.

Det norske barnevaksinasjonsprogrammet organiseres av Folkehelseinstituttet (FHI). FHI har laget en egen temaside med informasjon om barnevaksiner på sine nettsider: https://www.fhi.no/sv/vaksine/barnevaksinasjonsprogrammet/

Dersom du har konkrete spørsmål om noen av vaksinene som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet, anbefales det at du tar dette opp med helsesøster på din nærmeste helsestasjon.

Informasjon om andre vaksiner til ungdom og voksne, samt reisevaksiner, kan du få ved å henvende deg til fastlegen din eller din nærmeste reiseklinikk eller vaksinasjonskontor. Finn din nærmeste reiseklinikk her

Vaksiner inneholder aktive virkestoffer og hjelpestoffer som forbedrer kroppens immunreaksjon og forlenger vaksinens holdbarhet. De aktive virkestoffene kan deles inn i tre hovedkategorier:
1. vaksiner som inneholder inaktive (døde) virus eller bakterier (for eksempel vaksine mot polio)
2. vaksiner som inneholder levende, men svekkede virus eller bakterier (for eksempel MMR-vaksinen)
3. vaksiner som inneholder rensede antigener (for eksempel stivkrampevaksinen)

Kontakt fastlegen eller en annen helsearbeider hvis du har spørsmål angående innholdet i en spesifikk vaksine.

Myndighetene krever at vaksineprodusentene må gjennomføre omfattende effekt- og sikkerhetsstudier før en vaksine godkjennes for bruk. Disse studiene sikrer at de som vaksineres, får best mulig beskyttelse med færrest mulig bivirkninger. Siden vaksiner gis til friske personer, og mange vaksiner tilbys alle barn, aksepteres mindre bivirkninger i forbindelse med vaksiner enn i forbindelse med andre legemidler.

Alle vaksiner kan imidlertid ha potensielle bivirkninger, akkurat som alle andre legemidler. Disse er sjeldne, og i de fleste tilfeller er symptomene milde og kortvarige. Det er ofte vanskelig å si om symptomet faktisk er relatert til vaksinen. Når så mange mennesker er involvert, vil det statistisk sett alltid være noen som blir syke rett etter å ha fått en vaksine. Dette trenger imidlertid ikke å være på grunn av vaksinen. Årsakssammenhengen, eller mangelen på en slik sammenheng, studeres ved å sammenligne den mistenkte bivirkningen med forekomsten i den generelle befolkningen.

De vanligste bivirkningene er lokale reaksjoner på injeksjonsstedet samt diverse generelle symptomer som feber, ubehag og muskelsmerter. Vaksinens pakningsvedlegg inneholder en beskrivelse av de potensielle bivirkningene som kan forekomme ved bruk av vaksinen, og hvor ofte disse symptomene oppstår.

Alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon, for eksempel en kraftig allergisk reaksjon, er svært sjeldne, og leger og de ansatte på klinikken har fått opplæring i å håndtere dem. Hold ekstra godt øye med barnet ditt i et par dager etter vaksinasjonen. Kontakt barnets fastlege eller helsesøster hvis du ser noe som bekymrer deg.

Feber er kroppens naturlige reaksjon på betennelse eller infeksjon. Feber er ofte et tegn på bakterie- eller virusinfeksjon.

Normal temperatur hos barn kan variere noe. Temperatur over 37,5 °C om morgenen og over 38 °C på kvelden regnes som feber.

Mine vaksiner er en tjeneste som leveres av Folkehelseinstituttet hvor du kan logge deg inn og få oversikt over hvilke vaksiner som er registrert på deg og dine barn under 16 år. Vaksiner som skal være registrert i dette systemet er:

• Vaksiner gitt i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1995
• Pandemivaksine (2009)
• Alle andre vaksiner gitt i 2011 eller senere (såfremt du har ønsket de registrert).

Ikke alle vaksiner som gis i barnevaksiansjonsprogrammet varer livet ut. Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør oppdateres hvert tiende år.

Dersom du lurer på om noen av vaksinene du selv har tatt eller som barnet ditt har fått i barnevaksinasjonsprogrammet fortsatt er gyldige bør du ta dette opp med legen din.