GSK benytter informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av dette nettstedet. Du kan blokkere bruken av informasjonskapsler, men vær oppmerksom på at noen av dem er nødvendige for at nettstedet skal fungere tilfredsstillende. Ved å trykke «Godta» nedenfor, bekrefter du at har lest og akseptert vår informasjonskapselerklæring. Godta

www.vaksine.no

Vanlige spørsmål og svar

 

Hvordan vurderer man behovet for vaksinasjon?

I henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger bør alle, uavhengig om du skal ut og reise eller ikke, være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Grunnvaksinasjon mot disse sykdommene gis i barnevaksinasjonsprogrammet. Voksne som er grunnvaksinert bør ta en påfyllingsdose hvert 10. år. I tillegg bør alle som ikke tidligere er vaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder eller har hatt sykdommene vaksinere seg uavhengig av reisemål.

Din vaksinasjonshistorikk, din alder og ditt reisemål vil avgjøre hvilke andre vaksiner som anbefales for din reise.

Hvor skal du reise?

Vaksinasjonsbehovet varierer fra land til land i henhold til forekomsten av sykdommer og den individuelle risikovurderingen. Les de landsspesifikke vaksineanbefalingene nøye før reisen. Hepatitt A og hepatitt B er for eksempel vanlig overalt utenfor Vest-Europa, inkludert i de baltiske landene, Bulgaria og Kroatia.1 Etter 2013 har det også forekommet lokale utbrudd av hepatitt A i Vest-Europa, blant annet i Italia, Norge, Frankrike, Tyskland, Irland, Nederland, Sverige og Storbritannia.2

Har man planer om å dra på ferie til fjerntliggende reisemål, bør man vurdere beskyttelse, gjennom for eksempel både vaksiner og malariamedisin. Forekomsten av sykdommer og behovet for vaksinasjoner i et gitt land kan være avhengig av hvilken del av landet du skal oppholde deg og årstiden. Det har også betydning om du skal bo ute i naturen eller på et turistanlegg. Det er derfor viktig å søke råd hos helsepersonell med reisemedisinsk kompetanse.

1. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs204/en/
2. http://ecdc.europa.eu/en/publications/_layouts/forms/Publication_DispForm.aspx?List=4f55ad51-4aed-4d32-b960-af70113dbb90&ID=1072

Planlegg for fremtiden

Når du vurderer hvilke vaksiner du skal ta, er det lurt å også tenke på eventuelle fremtidige reiser der du vil kunne trenge beskyttelse.

Selv om det vanligvis ikke er påbudt med reisevaksiner, har enkelte land innført krav om vaksinasjon mot enkelte sykdommer for å hindre epidemier. I enkelte deler av Afrika og Sør-Amerika må f.eks. besøkende fremlegge dokumentasjon på at de er vaksinert mot gulfeber, før de får komme inn i eller forlate landet. Saudi-Arabia krever at alle pilegrimer til Mekka må fremlegge dokumentasjon på vaksinasjon mot meningokokksykdommer.

I mange land har lokale skoler og barnehager gjort vaksinasjon mot for eksempel hepatitt obligatorisk for alle barn. Dette er verdt å huske hvis du skal flytte til et annet land, eller hvis du skal melde barn på et utvekslingsprogram.

Start forberedelsene i god tid

Hvis du planlegger en reise og ikke har noen sykdommer, bør du allikevel kontakte fastlege eller reiseklinikk én til to måneder før avreise. Det kan være overraskende tidkrevende å få den nødvendige informasjonen, ordne med vaksinene og bli vaksinert. Vaksinene trenger også litt tid på seg til å bygge opp en optimal beskyttelse mot sykdom.

Hvis du skal til mer eksotiske deler av verden, er gravid eller har en underliggende sykdom som krever medisiner, bør du begynne å forberede deg to til tre måneder på forhånd.

Husk at sen vaksinasjon er bedre enn ingen vaksinasjon, og at reisende som er ute i siste liten, fremdeles kan beskytte seg mot en rekke sykdommer.

Gir vaksiner 100 % beskyttelse mot sykdommer?

Ingen vaksine kan gi alle vaksinerte 100 % beskyttelse. Flesteparten av de vaksinerte med generelt god helsetilstand oppnår imidlertid svært god immunitet. Enkelte vaksiner krever flere doser for å gi langvarig beskyttelse.

Trenger jeg noen andre vaksiner hvis jeg har fått alle vaksinene i vaksinasjonsprogrammet?

Behovet for ytterligere vaksiner avhenger av landet du skal til, samt reisens natur og varighet. Hvor ofte du reiser, har også betydning. Alderen din, eventuelle sykdommer og graviditet kan gjøre det nødvendig med mer omfattende beskyttelse. Er du i tvil, kontakter du fastlege eller en reiseklinikk. Du må alltid lese de landsspesifikke vaksineanbefalingene før du reiser.

Hva er risikoen ved ikke å vaksinere seg?

I ekstreme situasjoner, for eksempel ved epidemier av gulfeber eller meningokokksykdommer, finnes det en risiko for å bli smittet av en sykdom med en dødelighet på 20 til 30 % til tross for behandling. Blant reisende er hepatitt A sannsynligvis den vanligste av sykdommene som kan forebygges med vaksine. Selv om svært få av de smittede dør av denne sykdommen, kan det ta flere uker å komme seg igjen etter hepatitt A, og sykdommen kan påvirke helsen din på måter som kan hindre deg i å jobbe eller studere. Etter at man har kommet tilbake til Norge, kan en smittet person også spre sykdommen til dem rundt seg, og i slike tilfeller må myndighetene iverksette vaksinasjon av folk hjemme, på jobben, på skolen eller i barnehagen for å forhindre en epidemi.

Hvordan gis vaksiner i praksis? Hvor går jeg for å bli vaksinert?

Alle norske allmennlegekontor, offentlige vaksinekontor, enkelte sykehusavdelinger og private reiseklinikker kan i prinsippet sette vaksiner og gi reiseråd. Finn din nærmeste reiseklinikk her

Vaksinasjonskort

Dersom du har et vaksinasjonskort bør du ta dette med til legen/reiseklinikken slik at de vaksinene du eventuelt får kan føres opp på kortet ditt. Dersom det er nødvendig med flere doser er det lurt å bestille ny time med en gang slik at du ikke glemmer det. Forhør deg også ved stedet du vaksinerer deg om de tilbyr SMS-varsling før neste dose.

Hvor mye koster en vaksine?

Vaksiner som gis som en del av barnevaksinasjonsprogrammet er gratis. Andre vaksiner, som reisevaksiner, vannkoppevaksine og påfyllingsdoser mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt må betales av den enkelte. For priser på enkeltvaksiner, ta kontakt med apoteket, fastlegen din eller nærmeste reiseklinikk. Vær oppmerksom på at det i tillegg til vaksineprisen kan komme et administrasjonsgebyr.

Hvordan kan jeg finne ut hvilke vaksiner jeg allerede har fått, og om de fremdeles er gyldige?

Mine vaksiner er en tjeneste som leveres av Folkehelseinstituttet hvor du kan logge deg inn og få oversikt over hvilke vaksiner som er registrert på deg og dine barn under 16 år. Vaksiner som skal være registrert i dette systemet er:
  • Vaksiner gitt i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1995
  • Pandemivaksine (2009)
  • Alle andre vaksiner gitt i 2011 eller senere (såfremt du har ønsket de registrert).
Dersom det er vaksiner du mener du har fått men ikke finner i «Mine vaksiner» kan du sjekke vaksinasjonskortet ditt om du har det, eller ta kontakt med klinikken/legesenteret hvor du ble vaksinert.

Hva gjør jeg hvis jeg har mistet vaksinasjonskortet mitt?

Dersom du har mistet vaksinasjonskortet ditt og vaksinasjonen ikke er registrert i Mine vaksiner, bør du ta kontakt med klinikken, helsestasjonen eller legesenteret hvor vaksinasjonen fant sted. De vil ha denne informasjonen i sine registre.

Hva om vaksinasjonsskjemaet aldri ble fullført eller ble forsinket, eller om jeg ikke husker hvilke vaksinasjoner jeg har fått?

Et ufullstendig vaksinasjonsskjema betyr at beskyttelsen er mindre effektiv eller varer kortere enn hvis man hadde fått alle dosene til riktig tid. Ifølge anbefalingene til Folkehelseinstituttet trenger man ikke starte et ufullstendig vaksinasjonsskjema på nytt. I tilfeller der vaksinasjonsskjemaet har vært uregelmessig eller vaksineringsintervallene har vært lengre enn vanlig, fortsettes normalt skjemaet der man slapp.

Hvor lenge varer vaksinene?

Avhengig av vaksinen kan beskyttelsen vare i alt fra et par år til hele livet. Av de grunnleggende vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogrammet bør man få en påfyllingsdose av vaksinene mot stivkrampe, difteri, kikhoste og poliomyelitt hvert tiende år. To doser av MMR-vaksinen gir for de fleste en langvarig beskyttelse. Vaksiner mot hepatitt A og B antas å gi langvarig, sannsynligvis livslang immunitet

Omtrent 5 % av barn, ungdom og unge voksne utvikler ikke tilstrekkelig immunitet mot hepatitt B ved første forsøk6. Man kan teste immuniteten ved å måle nivået av antistoffer seks til åtte uker etter den siste vaksinedosen. Hvis det første vaksinasjonsskjemaet ikke gir tilstrekkelig beskyttelse og stadig utsettelse for smittefare er sannsynlig, gjentas vanligvis skjemaet.

Ifølge Verdens helseorganisasjons erklæring fra juli 2016 er sertifikatet for vaksinasjon mot gulfeber gyldig hele livet.

Varierer de landsspesifikke vaksineanbefalingene fra år til år?

Ja. De fleste endringene angår sykdommer som kan forårsake omfattende epidemier svært raskt. Blant disse er hepatitt A, meslinger, gulfeber og polio. I 2010 spredte for eksempel en stor polioepidemi seg fra Tadsjikistan til Russland, Kasakhstan og andre naboland.3

3. http://www.eurosurveillance.org/ViewArticle.aspx?ArticleId=20706

Påvirkes de nødvendige vaksinasjonene eller malariamedisinene av årstiden (for eksempel regntiden)?

Risikoen for å få enkelte sykdommer avhenger av årstiden. Myggbårne sykdommer som gulfeber og japansk encefalitt er mye vanligere i regntiden. I Afrika har hjernehinnebetennelse en tendens til å utvikle seg til en epidemi i den relativt kjølige tørketiden.

Trenger man å tenke på vaksinasjon når man reiser i Europa?

Selv når du skal til et velkjent feriemål, er det lurt å sjekke de relevante vaksineanbefalingene før reisen.

Meslinger forekommer fremdeles i mange europeiske land. Derfor bør man også før en reise i Europa forsikre seg om at man enten har hatt sykdommen, eller at man har blitt immun mot den gjennom MMR-vaksinen. Hepatitt A og hepatitt B er for eksempel vanlig overalt utenfor Vest-Europa, inkludert i de baltiske landene, Bulgaria og Kroatia.

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt anbefales hvis man planlegger lange fotturer eller andre utendørsaktiviteter i de baltiske landene eller Sentral-Europa, spesielt i Alpene.

Er det nødvendig med vaksinasjon i Norge, og i så fall hvorfor?

I henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger bør alle, uavhengig om du skal ut og reise eller ikke, være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Grunnvaksinasjon mot disse sykdommene gis i barnevaksinasjonsprogrammet. Voksne som er grunnvaksinert bør ta en påfyllingsdose hvert tiende år. I tillegg bør alle som ikke tidligere er vaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder eller har hatt sykdommene vaksinere seg uavhengig av reisemål.
Vaksine mot skogflåttencefalitt kan være nødvendig hvis du har planer om å feriere i et endemisk område. I følge anbefalinger fra Folkehelseinstituttet bør det vurderes å gi TBE-vaksine til barn og voksne som ferdes mye i skog og mark og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått langs kysten i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Risikoen for smitte er høyest i disse områdene, samt i tilgrensende geografiske områder. Det er også funnet TBE-virus i flått i enkelte områder langs hele kysten nord til Helgeland. Selv om smitte til mennesker hittil har skjedd bare i sørlige kyststrøk, kan det være risiko for smitteoverføring der det finnes TBE-infiserte flått.

Finnes det en øvre aldersgrense for vaksiner?

Nei. Vaksinasjon av eldre reisende er minst like viktig som vaksinasjon av barn og foreldrene deres. Beskyttelsen kan imidlertid være noe svakere fordi immunsystemet ikke lenger virker like bra som før. I tillegg har mange av sykdommene en tendens til å ha mer alvorlige følger for eldre.

Finnes det noen spesielle vaksineanbefalinger for eldre reisende?

Eldre på reise bør tilbys reisevaksiner etter samme retningslinjer som for alle andre. I tillegg bør influensavaksine tilbys for de over 65 år dersom sesongens vaksine er tilgjengelig samt pneumokokkvaksine dersom det er mer enn 10 år siden siste dose. Se for øvrig også informasjon om gulfebervaksinasjon hos personer over 60 år på Folkehelseinstituttets nettside. https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/gulfebervaksinasjon---veileder-for-/

Kan jeg bli vaksinert hvis jeg er gravid?

Svangerskapet kan utsette både mor og foster for infeksjonssykdommer. Enkelte sykdommer (for eksempel malaria) er mer alvorlige eller til og med livstruende under svangerskapet, mens andre (vannkopper, røde hunder og hepatitt B) øker risikoen for dødelig sykdom, spontanabort eller misdannelser hos barnet.

Vaksiner som inneholder levende, men svekkede virus (for eksempel mot gulfeber og vannkopper samt MMR-vaksinen), skal ikke gis til gravide. Enkelte vaksiner kan vurderes gitt under svangerskapet. Dette vil du kunne få mer informasjon om hos fastlege eller reiseklinikk/vaksinasjonskontor.

Har du planer om å reise til et område med høy smittefare og det ikke er noen trygg forebyggende vaksine tilgjengelig, er det bedre å utsette reisen til etter at barnet er født, slik at både mor og barn kan få tilstrekkelig beskyttelse.

Kan gravide reise til områder med malariarisiko?

Malaria er en potensielt livstruende sykdom. Under svangerskapet er risikoen mye større. I tillegg til at mor blir syk, kan malariaparasitter fremkalle spontanabort, skade morkaken og forårsake alvorlig malaria hos den nyfødte. Gravide bør derfor frarådes å reise til malariastrøk hvis det ikke er helt nødvendig. Dersom den gravide likevel velger å reise til malariastrøk, er det viktig at hun tar forebyggende behandling.

Medisiner og anbefalte reisetidspunkter

Enkelte av malariamedisinene kan brukes frem til andre og tredje trimester, men det er begrenset med forskning på emnet. Andre malariamedisiner egner seg ikke til bruk under svangerskapet.

Be legen om råd. Ingen malariamedisiner gir 100 % beskyttelse, noe som betyr at gravide må være ekstra nøye med å beskytte seg mot myggstikk. Du bør også vurdere å endre reisemål til et sted der det ikke finnes malaria, eller utsette reisen til etter at barnet er født.

Trenger ryggsekkturister å tenke på noe spesielt når det gjelder vaksiner?

Vaksinasjonsbehovet avhenger av reisens varighet, reiseruten og de rådende forholdene. Ryggsekkturister reiser ofte til steder som ligger langt utenfor allfarvei, og utsetter seg oftere for smittefare gjennom ulike risikoaktiviteter.

Reisende som er på jakt etter spenning og eventyr, må forberede seg på lavere hygienisk standard, høyere sannsynlighet for myggbåren smitte og større risiko for uhell/ulykker som krever medisinsk behandling.

Selv om budsjettet ofte er stramt, bør vaksiner ses på som en del av de faste reisekostnadene: En infeksjonssykdom som plukkes opp på reisen, kan ikke bare ødelegge hele turen, men også føre til langvarige helseproblemer.

Hvilke vaksiner trenger barn utenfor Norge?

I det norske barnevaksinasjonsprogrammet vaksineres det mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type-B-infeksjon, hepatitt B (fra 2017), rotavirussykdom, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, rødehunder og humant papillomavirus (livmorhalskreft).

Barn som skal reise utenlands, vil ofte også trenge ytterligere vaksinasjon i henhold til retningslinjene til Folkehelseinstituttet.

Endringer i vaksinasjonsprogrammet ved reise

Om nødvendig kan enkelte vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet gis ved andre tidspunkter enn programmet tilsier, men dette må vurdere i hvert enkelt tilfelle.

Vil du vite mer, bør du kontakte helsesøster.

Ytterligere vaksinasjon

Andre vaksineanbefalinger avhenger av reisemålet. Vær også oppmerksom på at anbefalingene for et gitt land kan avhenge av hvor i landet du skal, og reisens natur. Vaksinasjonene som anbefales for de forskjellige områdene, er oppgitt i de landsspesifikke vaksineanbefalingene. Enkelte vaksiner kan gis til nyfødte (for eksempel vaksinen mot hepatitt B), mens andre har en nedre aldersgrense. Dette er fordi doser som gis før den anbefalte alderen, kan gi en immunrespons som ikke er optimal (for eksempel gis vaksine mot hepatitt A bare etter fylte ett år).

En investering for fremtiden

Mange vaksiner gir langvarig beskyttelse. Når du vurderer hvilke vaksiner du skal ta, er det lurt å også tenke på eventuelle fremtidige reiser der du vil kunne trenge beskyttelse. De fleste av oss, spesielt barn/ungdom, kommer med stor sannsynlighet til å reise mye i løpet av livet.

En tidlig, godt gjennomtenkt vaksinasjonsplan er som oftest både bedre og billigere enn hyppige legebesøk før hver reise.

Jeg skal på ferie om kort tid sammen med familien min. Hva bør jeg tenke på?

Før du bestiller reisen, bør du sjekke hvilke potensielle helserisikoer som finnes på reisemålet, slik at du kan forberede deg på dem. Sertifikatet for vaksinasjon mot gulfeber, som kreves av mange land i Afrika og Sør-Amerika, trer for eksempel ikke i kraft før ti dager etter vaksinasjonen. Man må også begynne å ta malariamedisiner minst én til to dager før reisen. Du bør kontakte fastlege eller en reiseklinikk så raskt som mulig dersom det er behov for vaksinasjon før avreise. Finn din nærmeste reiseklinikk her.

Før avreise må du sjekke at reiseforsikringen dekker kostnadene forbundet med eventuelle ulykker og sykdommer. I de fleste tilfeller dekkes barn under 16 år av foreldrenes forsikring, men det er alltid lurt å sjekke eventuelle spesialvilkår som gjelder reisen og dens varighet.

Hvordan kan man beskytte barn mot malaria?

På reiser til områder med malariarisiko må du beskytte deg selv og barna mot myggstikk og bruke riktig beskyttelse.

Malariamyggen er mest aktiv i skumringen og om kvelden. Når du oppholder deg i et område med malaria, må du dekke til huden med klær om kvelden og bruke insektmidler som inneholder DEET eller picaridin. Insektmidler med DEET egner seg for barn over to måneder. Innendørs kan du bruke insektmidler for å bli kvitt myggen, dekke til vinduer og dører med netting og bruke myggnett over sengene. Ettersom andre myggarter enkelte steder også sprer sykdommer som denguefeber, gulfeber og japansk encefalitt, er det i tillegg lurt å også beskytte seg om dagen.

Hvilken malariamedisin du skal bruke, avhenger av hvor du skal, og reiseplanen din. Hvor godt de forskjellige malariamedisinene virker på malariaparasitten, varierer fra sted til sted. Det er spesielt viktig å forebygge smitte hos barn fordi de har større risiko for å pådra seg alvorlige former for malaria.

Malariamedisiner fås til spedbarn med en kroppsvekt på fem kilo eller mer. Sjekk de landsspesifikke vaksineanbefalingene nøye før reisen.

Hvordan unngå at barn får diaré på reise?

God hånd- og mathygiene er viktige tiltak for å forebygge smitte. Til tross for dette blir likevel mange syke på reise. Barn er mer utsatt for diaresykdom både i Norge og i utlandet. Vaksine mot rotavirusinfeksjon ble innført i de norske barnevaksinasjonsprogrammet i 2014 og gir beskyttelse mot den vanligste årsaken til diaré hos barn.

Symptomer på turisdiaré

Symptomene på turistdiaré varierer fra milde magesmerter og løs avføring til kraftig oppkast, diaré og feber. Vanligvis blir pasientene friske på egen hånd etter en dag eller to, men spesielt hos barn kan symptomene vare betraktelig lenger. Sykdom forårsaket av for eksempel Giardia og amøber, kan forårsake kontinuerlige mageproblemer i uker eller måneder.

Behandling

Det viktigste ved behandling av akutt diaré er å hindre dehydrering. Til dette bør man bruke rehydreringsdrikke (eller pulver som blandes med væske) med en god balanse av vann, salt og sukker. Svak juice og melk er også gode alternativer. Er det snakk om et spedbarn som får morsmelk, fortsetter man ammingen, men gjør det oftere enn vanlig. Gi barnet svak juice, velling eller annen væske ofte, litt om gangen. Det er lurt å skrive ned væskemengden. Ikke gi barnet medisiner som forsinker eller stopper avføringen, for dette kan være farlig.

I varmere strøk kan kraftige symptomer raskt føre til alvorlig dehydrering og utmattelse. Oppsøk lege umiddelbart ved ekstra kraftig diaré eller oppkast, hvis barnet ikke klarer å drikke, hvis det er blod i avføringen, eller hvis barnet er apatisk.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg blir bitt av en løshund?

Generelt sett skal man være svært forsiktig ved nærkontakt med dyr på reise på grunn av faren for å pådra seg for eksempel rabies.

Rabies overføres vanligvis via bitt fra et smittet dyr, men i teorien kan sykdommen også spres ved å få spytt i sår eller på slimhinner. Et sykt dyr oppfører seg ofte unormalt.

Spesielt i fattige land bør alle bittskader og den potensielle faren for rabies evalueres av lege.

Førstehjelp
Umiddelbart etter at du har blitt bitt av et dyr eller fått spytt i et sår eller på en slimhinne, må du skylle med rikelige mengder rent vann og såpe. Oppsøk deretter lege. For at vaksinen som gis etter at du har blitt utsatt for smittefare skal gi en best mulig immunrespons, bør den gis innen 24 timer etter hendelsen. Selv om du allerede er vaksinert mot rabies, kreves det posteksponerings-vaksinasjon etter at du har blitt utsatt for en potensiell smittefare.

Skaden kan også kreve en påfyllingsdose av stivkrampevaksinen samt antibiotika.

Hva gjør jeg hvis barnet mitt trenger medisinsk behandling i utlandet?

Før avreise bør du lese hva reiseforsikringen sier du skal gjøre i tilfelle sykdom, og lagre forsikringsselskapets nødnummer på telefonen din. Hvis et familiemedlem havner på sykehus, eller hvis reiseplanene må endres på grunn av sykdom, kontakter du forsikringsselskapet så fort som mulig.

Medisinsk praksis i utlandet er ofte forskjellig fra praksisen i Norge. Dessverre har det vært tilfeller der utlendinger har blitt foreskrevet dyre legemidler og behandlinger som er til svært liten eller ingen nytte for pasienten. I land med lav hygienisk standard kan medisinsk behandling i seg selv påføre deg smitte med bl.a. hiv og hepatitt B gjennom urent utstyr. Å kontakte forsikringsselskapet ditt og snakke med selskapets egen lege vil kunne forbedre behandlingskvaliteten betraktelig.

 

Referanser:

1. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs204/en/
2. http://ecdc.europa.eu/en/publications/_layouts/forms/Publication_DispForm.aspx?List=4f55ad51-4aed-4d32-b960-af70113dbb90&ID=1072
3. http://www.eurosurveillance.org/ViewArticle.aspx?ArticleId=20706
4. http://wwwnc.cdc.gov/travel/page/yellowbook-home-2014/
5. http://www.who.int/ith/2016-ith-annex1.pdf?ua=1
6. https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/hepatitt-b-vaksinasjon-og-hepatitt-/